S 11
Taoismen,
et kinesisk flere tusen
år gammelt religiøst-filosofisk system, bruker et
bilde av ei elv
som symbol på livskrefter;
”Livets
Flod”.
”Liv” er noe som er ”i flyt”, sånn som vannet i ei elv som renner
gjennom terrenget.
”Du
kan ikke gå ut i den samme floden to ganger,”
er et visdomsord
som ofte blir sitert.
Når vi går ut i floden igjen, er det ikke det samme elvevannet vi møter.
Det rennende
vannet er et bilde på en kontinuerlig endringsprosess, og vi mennesker
utvikler oss
også hele tida
gjennom det vi sanser og opplever.
Det er derfor heller ikke samme
menneske som igjen går ut i floden.
”Som
løv skal vi danse med strømmen!” - ”Flyt med!”
Dette er andre
visdomsord
eller bilder fra taoismen; knyttet til ”Livets Flod”:
Bildene fortolkes
som en oppfordring om å
gi seg hen
til livskreftene.
De minner oss
om at vi kan ha tillit til den flommende ledelsen i ”floden”, fordi den
er uttrykk for en
universell, klok og kjærlig lovmessighet. Kreftene er gode; de fører oss
på sikt
framover mot noe
lysere og bedre.
De livgivende vannmassene vil nemlig hele tida
føre oss mot økt
bevissthet; mot å
realisere
vårt potensial.
Livets Flod symboliserer krefter som leder og styrer vår utvikling. Det
er krefter
som er usynlige for oss og ikke mulige å måle eller veie, men de
oppleves ved sin
effekt. De tilhører slik den mystiske delen av tilværelsen.
S 13
Vi er utrustet med et naturlig potensial for å selv komme oss gjennom
våre
psykologiske
utfordringer og komme i balanse.
Mennesket har evne til selv å heles.
Selv om vi ikke vet om vår evne, er den der likefullt, og det vi trenger
for å utnytte den
best mulig og kunne ”flyte med”, er å komme på sporet av den.
S 20
”Du behøver ikke anstrenge deg på vegen mot opplysning.
Du behøver ikke anstrenge deg det minste, bli bare sittende og lytte.
Du behøver ikke engang å lytte, vent. Du behøver ikke en gang å vente,
vær bare stille, stille i ditt eget selskap, og universet vil bre seg ut
for
deg. Det har intet valg. Det vil buldre ekstatisk for dine føtter.”
Franz Kafka (1883-1924)
S19-21
Vi mennesker er plaget av både ytre og indre stress. Det ytre stresset
er tempoet i
arbeidslivet og alle krav og forventninger som møter oss, f eks gjennom
media. Det
indre stresset er blant annet vårt ærgjerrige behov for å ”henge med” og
hevde oss i
fellesskapet. Det er våre psykiske ubalanser, vår grubling og våre
bekymringer.
Tankene kverner hos oss, og vi mister kontakt med her-og-nå. Derved blir
vi fremmede
for oss selv.
Denne fremmedgjøringen er noe vi selv skaper – og vi vet knapt om det.
Dersom vi oppsøker nået, har vi imidlertid sjansen til å bli kjent med
oss selv igjen!
Noe stress fungerer positivt. En kjent norsk fortballtrener refererte
stadig til
”flytsonen”, der vi kan motiveres og presterer maksimalt. Legg merke til
det språklige
sammenfallet her
med vår taoistiske metafor om å
flyte med!
Det er når
kravene legges
for høyt, at stresset fungerer negativt. Mange trenger å minske
stressbelastningene ved
å sette grenser; avgrense krav og forventninger både fra seg selv og fra
andre. Dette er
en viktig start
på selvhjelpsprosessen.
Dersom vi har for mye stress, vil vi ikke lykkes
med å komme i
kontakt med oss selv.
Å sette grenser er å verne om seg selv. Det er
selvkjærlighet ut fra erkjennelsen: ”Jeg vil ikke fortsette å ha det
slik. Jeg fortjener noe
bedre.”
Det er nødvendig å skjerme seg fra larmen, ved å sette av litt tid og
oppsøke
stillheten. Stillhet er et rom inne i oss selv. Vi bør gi oss selv den
gaven det er å bli
kjent med dette rommet.
Det er i stillheten det hele skjer. I stillheten får du kontakt med
øyeblikket.
S27
Egenutvikling er
betinget av et
meta-perspektiv,
ved at vi studerer oss selv utenfra.
Meta-
er en gammel gresk forstavelse som kan bety noe over eller utenfor; en
abstraksjon. Vi
forstår at
metablikket
er et
blikk på oss selv der vi observerer vår egen
adferd, våre tanker og følelser. Dette blikket er noe vi utvikler i den
psykiske
evolusjonen og som gjør oss i stand til å vurdere oss selv.
tilbake til utgangssiden
